Westinghouse lok 1-3

Westinghouse 1-3 (Prototype) -Klikk for større bilde

Modellprosjektet som har høyest prioritet for tiden er en modell av Westinghouse lok 1-3. Dette prosjektet har røtter helt tilbake til 1993, i den etter hvert enorme haugen med dokumentasjon til dette prosjektet finnes det en håndtegnet, kolorert tegning datert 01.07.93. Denne er basert på en typetegning i jubileumsrapporten fra 1983, som senere har vist seg å være forbløffende upresis. Tegningen er til overmål utført i 1/48, dette er altså lenge før vi fikk kontakt med De Tre Store (Walde, Ljung og Olsen). Vi har valgt å følge deres eksempel og bygger nå i 1/45.

Første runde av dokumentasjonen var en rekke oppmålinger av lok 3 som står hensatt på NTNU, men virkelig "fart" (alt er relativt) ble da vi gjennom Odd Harald Kvammen ved Orkla Industrimuseum fikk kopier av de originale Westinghoustegningene. Loket ble tegnet opp i et CAD program, og denne tegningen danner grunnlaget for etsefilmene.

Selv om de originale byggetegningene var en uvurderlig informasjonskilde er det på plass med en liten advarsel: det er ikke så uvanlig at det er avvik mellom tegningene og virkeligheten!

Prototypen

Til Thamshavnbanens åpning i 1908 ble det levert tre Lok av denne typen fra British Westinghouse. De hadde 4 banemotorer som til sammen ga en trekk-kraft på ca 50 tonn. Toppfart var 40 km/t. Kjørestrømmen var på 6000 volt. Lokene ble benyttet i både i malmtog og passasjeertog. De ble også benyttet i skiftetjeneste.

Under andre verdenskrig ble alle disse lokene sprengt, men to av dem ble gjenoppbygd og ble gitt nummer 2 og 3 . Det ene av disse, nummer 2 er restaurert og benyttes i museumstogene. Nummer 3 eies av linjeforeningen på elektro ved NTNU, og hensatt på Gløshaugen i litt dårlig forfatning.

Lokene har i liten grad endret utseende i sin karriere, men endel detaljer er endret. Sannsynligvis ble lokene levert med samme type pantograf som kongevogna. Det er denne som ligger til grunn for mine tegninger. Men pantografene har åpenbart vært skiftet flere ganger.

Lyktene satt ved levering lavere enn det de gjør på lokene i dag. Har ikke dokumentasjon på når dette ble endret, men det er senere enn 1918.

Loket ble levert med sandbeholdere plassert rett under endeplatformene. Lokene til beholderne er synlig på selve plattformen. Dette er senere endret.

Lokene ble også levert med noen temmelig gedigne ploger. Disse har jeg ennå ikke funnet god nok dokumentasjon på. Hvor lenge disse var i bruk vites ikke.

Last ned en foreløpig tegning av loket i PDF-format [619 kb] >

Modellen

Dette er en relativt enkel loktype å gjenskape i modell, siden det er ingen dobbelkrumminger eller fancy detaljer. Boggiene er enkle, og det er ingen koblingsstenger e.l. som kompliserer det hele. Etter min mening et bra objekt for et første lokselvbygg.

Hjul og drivverk

Som nevnt på siden om hjulprosjektet har Erik Olsen i produsert en serie hjul for dette loket. Disse hjulene har blitt enormt bra, og vil være et svært viktig biddrag til et bra sluttresultat.

Drivverket er planlagt med en Faulhabermotor, Svinghjul, drivremmekanisme og snekkedrev med 28:1 utveksling (NorthWest ShortLine #241-6).

Last ned en foreløpig tegning av drivverket i PDF-format [310 Kb] >

Overbygg

Det hører med til historien at jeg allerede har framstilt en "urmodell" av dette loket. Sammen med messingdelene til modellen av "Tårnvogna" ble det etset deler til loket. Men dette resultatet ble ikke tilfredsstillende. For mange feil, samt at det ikke ble tatt hensyn til at modellen faktisk skulle bygges da etseplaten ble designet. Men erfaringene fra denne etseplaten gjorde arbeidet med den nye versjonen langt lettere.

Jeg har fått etset en ny plate hos Micro Metallic med 0.3mm tykkelse. Kvaliteten på arbeidet til Micro Metallic er hoderystende bra. Prøvebyggingen er nå godt i gang, og det ser lovenede ut. Det kan bli nødvendig med en revidert utgave, og aller helst bør prosjektet legges ut på to etseplater, en med 0.3mm tykkelse og en med 0.5mm

Men det vitigste er at prinsippene for selve konstruksjonen ser ut til å fungere. Det er rett og slett lysår mellom denne andreutgaven og den første platen. Den gamle varienten var ikke noe byggesett, men en samling halvferdige deler som med mye etterarbeid kanskje kunne blitt en OK modell.

Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig tegnearbeidet er for at en etseplate skal bli en vellykket modell. Min erfaring er at en time ekstra i tegneprogrammet fort kan spare det mangedobbelte i byggetid.

Boggier

Disse bygges av etset messing og støpte deler i messing. Akselbokser og bladfjærer vil bli støpt hos Korean Brass. Jeg var usikker på om selve boggisiden vil bli delikat nok som støpt del. Jeg er veldig fornøyd med kombinasjonen av etsede boggisider og støpte akselbokser. Men boggisidene kunne med fordel ha vært etset i 0.5mm messing, og på de reviderte etseplatene er disse delene flyttet over til 0.5 mm platen. Det ser ikke så verst ut i 0.3mm heller, og jeg kommer nok ikke til å bytte ut boggiene på prototypen.

Koblinger

Til koblinger benyttes Erik Waldes sentralkoblinger som er nesten identiske med de som Thamshavnbanen benytter. Waldes koblinger er fungerende koblinger, og helt ideelle til min bruk.

Pantograf

Bygges i 0.6mm nysølvtråd, messingrør av forskjellige dimensjoner og etsedeler. Pantografen er en av de største utfordringene på hele modellen (Bortsett fra hjulene). Jeg har ennå ikke fått designet konstruksjonen tilfredstillende, men regner med å løse problemene gjennom prøving og feiling.

Spørsmål eller kommentarer? Fyr løs i vårt diskusjonsforum >

< Tilbake til hovedsiden